uni/exphil/semesteroppgave/semesteroppgave.mdn

# Semesteroppgave

> Fred Feldman hevder i teksten «Relativismen» at mange ser på relativisme som en naturlig videreføring av en opplyst, tolerant holdning overfor ulike skikker i ulike samfunn. Redegjør for de forskjellige tolkninger av relativisme som Feldman legger frem i teksten. Drøft om toleranse kan medføre relativisme.

## Innledning

I denne oppgaven vil jeg først definere begrepet etikk. I tillegg vil jeg redegjøre for de forskjellige tolkningene av relativismen Feldman legger frem, og drøfte om toleranse kan medføre relativisme.

## Etikk


 
Fra læreboken:

> I metaetikken reflekterer man over visse grunnlagsspørsmål ved moralen: om moralen er objektiv eller subjektiv; om moralske utsagn kan begrunnes. I metaetikken er man ikke opptatt av det normative spørsmålet om hvordan vi bør handle, men for eksempel av hvorvidt det er mulig å gi et objektivt svar på spørsmålet om hvordan vi bør handle.

Finnes det moralske egenskaper?
Hvordan kan vi få skaffe oss moralsk kunnskap?
Varierer moralske oppfatninger på tvers av kulturer?

En del av de tankene som drøftes via relativismen hører hjemme innen metaetikken. I dette ligger at relativismen studerer moralske begreper, samt hvordan vi kan erkjenne og begrunne påstander om moral, og hva som er etikkens metafysiske forutsetninger. Metaetikken er ikke selv opptatt av å anbefale hva vi bør gjøre eller hvordan vi bør leve, men er i stedet opptatt av å undersøke moralens natur (Sagdahl 2015).

## Moralsk relativisme
I artikkelen om relativismen innleder Fred Feldman med et eksempel om to familier, familien Smith og familien Jones, hvor Smith-familien har invitert Jones-falilien til middag. De i familien Smith er glade i kjøtt, og har dermed servert en stekt gris med et eple i munnen til middag, men de i familien Jones er vegetarianere av moralske grunner. De i familien Smith mener at det er moralsk rett å spise kjøtt, mens de i familien Jones mener det er moralsk feil. Uenigheten løses ved at Smith-familien spiser grisen mens Jones-familien spiser eplet. Det filosofiske premisset som blir etablert, er at det som er riktig for den ene familien ikke nødvendigvis er riktig for den andre familien. Dette er et eksempel på moralsk relativisme; to familier har motsatt moralske innretning.

Også i andre sammenhenger vil folk finne veier rundt moralske spørsmål ved hjelp av relativismen med utsagn av typen "det som re riktig for dere trenger ikke være riktig for oss." Feldman påpeker at det er mange ulike fortolkninger av det relativistiske prinsipp, selv om man er enig om at det er et viktig prinsipp. I artikkelen sin forsøker han å løse opp i betydningsfloken og skille de ulike betydningene fra hverandre. Han vurderer også om noen er mer sanne enn andre og om noen av betydningene er mer filosofisk interessante enn andre.

Nedenfor beskriver jeg de ulike betydningene som Fred Feldman har satt opp og gjengir hans vurderinger om betydningene er sanne og om de er av filosofisk interesse.

### Meningsrelativisme
Her vil jeg redegjøre for Fred Feldmans tolkning av relativismen som han kaller _meningsrelativisme_.

Meningsrelativismen er en form for relativisme som sier at det finnes ihvertfall noen situasjoner hvor to eller flere personer er uenige i hvorvidt noe er moralsk riktig eller ikke.

I kortform sier Feldman at meningsrelativisme betyr at det som er riktig for en person, ikke trenger å være rikitg for en annen. Sagt på en annen måte betyr dette at det er mulig at det finnes handlinger som er slik at en person mener at den typen handlinger er moralsk riktige, mens en annen person mener at den typen handling ikke er moralsk riktig. Det  siste tilfellet kaller Feldman **personlig meningsrelativisme**. Det betyr rett og slett at de moralske overbevisningene til en person kan være forskjellig fra overbevisningene til en annen person. 

Det er også slik at det er lett å hevde at en moralsk overbevisning i ett samfunn kan være ulik den moralske overbevisningen i et annet samfunn. Dette mener Feldman at er en vanskeligere påstand, ettersom det er uklart hva som egentlig ligger i begrepet "samfunn". Det er heller ikke lett å gi presis definisjon av begrepet "samfunn" - og skulle vi likevel klare å definere "samfunn" råker vi ut for det faktum at "samfunn" "strengt tatt ikke har overbevisninger. Overbevisningene ligger på et et individuelt nivå i det enkelte menneske. 

Feldman foreslår at vi kanskje kan hevde at et samfunn har en overbevisning dersom det store flertallet av samfunnsmedlemmene har en felles overbevisning. Basert på dette formulerer Feldman lærsetninga om sosial meningsrelativisme slik:

_"Det er mogleg at det finst handlingar som er slik at eitt samfunn meiner at den slags handlingar er moralsk rette, mens eit anna samfunn ikkje meiner at den slags handlingar er moralsk rette"_

Feldman slår fast at læresetninga om sosial meningsrelativisme er sann. Den som er enig i at det fins "sanfunn", må også være enig i lærestninga, sier Feldman, og viser til antropologien.

_Konklusjonen til Feldman er altså at meningsrelativismen ser ut til å være sann._

Det neste Feldman drøfter er om meningsrelativismen er av filosofisk interesse. Har det noe å si for etisk teori at meningsrelativismen er sann? I denne vurderingen trekker Feldman inn _absolutismen_. I følge Wikipedia betyr absolutisme i filosofisk betydning at det finnes et moralsk kriterium som gjelder for alle mennesker til alle tider. Det finnes faste universelle standarder. Det vil si at det finnes en eneste moralsk standard. Eksempler på filosofisk absolutisme er utilitarisme og kantianisme. Feldman beskriver absolutisme som den oppfatningen at det finnes ett moralsk kriterium som gjelder for alle mennesker for alle tider. Med andre ord sier absoluttismen at det finnes en eneste endelig moralsk standard. 

Feldman ønsker å vurdere om hvorvidt det har noe å si for etisk teori at meningsrelativismen er sann. Det gjør han ved år vudere om meningsrelativisme og absoluttisme motsier hverandre. Årsaken til at han vurderer dette, er at en slik motsigelse vil føre til at realtivismen fortjener en viss interesse. 

Feldman setter opp et skjema, som han kaller C, med et absoluttisk innhold: _"C: Ei handling er moralsk rett dersom og berre dersom ..."_. Han påpeker at hvis dette skjemaet kan fylles ut på en måte som gir mening og som gjør at utsagnet blir sant, er absoluttismen sann. Han formulerer absoluttismen slik:

_A: "Det finst ein måte å fylle ut tomrommet i C på som er ikkje-trivielt og som gjer at C blir eit universelt sant moralsk kriterium."_ Denne formuleringen kaller Feldman for _handlingsutilitarisme_. Handlingsutilitarisme er omtalt av Smart i artikkelen "Riss av et system for en utilitaristisk etikk" (Smart 2015). Videre trekker Feldman inn Kants første katogoriske imperativ: _"Jeg skal aldri handle annerledes enn slik at jeg også kan ville at min maksime skal bli en allmenn lov"_ (Kant 2015) 

Basert på dette trekker Feldman disse konklusjonene:

1. Det finnes et forhold som gjelder overalt som et nødvendig og tilstrekkelig vilkår for hva som er moralsk rett. Han fyller ut skjema C på denne måten: _"Ei handling er moralsk rett dersom og berre dersom ho er minst like nyttig som alle alternativ"._ 
2. Det ikke er noen motstrid mellom absoluttismen, slik den er uttrykt i skjema C, og relativismen. At folk eller samfunn har ulike oppfatninger om moral, betyr ikke nødvendigvis at vi kan trekke slutninger om en universell moralsk standard. 
3. Relativismen er ikke interessant for moralfilosofien. At personer eller samfunn har sine egne overbevisninger eller normer er ikke i seg selv interessant i et moralfilosofisk perspektiv, ettersom forekomsten av slike overbevisninger er sammenfallende med handlingsutilitarismen og det kategoriske imperativ, og ikke sier noe om sannhetsgehalten i absoluttismen.   


### Konvensjonalisme
Her vil jeg redegjøre for Fred Feldmans tolkning av relativismen som han kaller _konvensjonalisme_.

Konvensjonalismen er den oppfatningen at man skal handle på den måten som samfunnet man er den del av mener man skal handle. Det er de moralske konvensjonene i samfunnet man er en del av, som avgjør hvilke moralske plikter man har. Dette er i følge Fred Feldman en fortolkning av læresetninga _"det som er rett i ett samfunn kan være feil i et annet samfunn"_.  

Feldman stiller opp noen forutsetninger for å kunne fremstille konvensjonalismen ordentlig:

1. Vi må gå ut fra at det for hver handling finnes nøyaktig ett samfunn som er det samfunnet som handlingen blit utført i. Dette er en forutsetning for å kunne avgjøre hvem sine konvensjoner som som avgjør den normative statusen for handlingen.
2. Vi må ut fra at hvert samfunn har ett sett med konvensjoner eller allmenne moralprinsipp, og vi må gå ut fra at hvert sett av konvensjoner er konsistent. Gjennom dette vil de handlingene man utfører være enten riktig eller gal. Feldman bruker også begrepet "påboden", men slik jeg ser det er dette et subsett av riktig eller galt og derfor unødvendig å nevnte eksplisitt. 
3. Ei handling er tillatte etter konvensjonene i et samfunn hvis og bare hvis konvensjonene gir handlingen den normative statusen "rett".

Feldman formulerer følgende skjema for konvensjonalisme:

_"Ei handling er moralsk rett dersom og berre dersom ho er tillaten av konvensjonane i samfunnet."_ I følge konvensjonalisten kan det som er rett i ett samfunn være feil i et annet samfunn.

Feldman hevder at det største problemet er et begrepsproblem, ettersom vi må ut fra at for hver handling er det nøyaktig ett samfunn som er samfunnet der handlingen blir utført.   Hvis vi ikke går ut fra dette, vil vi ikke kunne fremstille konvensjonalismen på en logisk holdbr måte. Feldman hevder at det ikke lar seg gjøre å identifisere nøyaktig ett samfunn. Feldman problematiserer dette både på individnivå - man kan tilsynelatende bo i samme samfunn med likevel ha svært ulike konvensjoner å leve etter. Og han problematiserer det på samfunnsnivå gjennom å stille spørsmålet om hva slags egenskaper en gruppe må ha felles for å være medlemmer av samme samfunn. Dette aktualiseres også etter min mening med de "paralellsamfunnene" som er identifisert i Sverige i forbindelse med terrorangrepene i Paris og Brüssel, og de historiene som fortelles om religiøse sekter i Norge som i realiteten er paralellsamfunn. 

Gjenom eksempler viser Feldman at skjemaet som er satt opp, fører til at både gode og onde personer og gode og onde samfunn er i sin rett dersom de bare handler i tråd med samfunnets konvensjoner. Konvensjonalismen impliserer at vi ikke kan fordømme medlemmene i et samfunn for å følge samfunnets konvensjoner, om så konvensjonene tillater drap, slaveri, utnyttelse av kvinner og barn osv.

Feldman konkluderer med at dersom vi aksepterer konvensjonalismen, ser det ut til at vi ikke blir i stand til å sammenligne moralen i ulike samfunn. Dette virker som et alvorlig tap.



### Reformatorens dilemma
Som en del av drøftingen av konvensjonalismen trekker Fred Feldman inn det han kaller _reformatorens dilemma_. Reformatorens dilemma kan kort forklares som at at det er feil i følge konvensjonalismen å gå imot konvensjonene i sitt eget samfunn, det er altså umoralsk å gjøre noe som ikke er i tråd med det samfunnet sier. Dette gjør at konvensjonalismen ikke tillater samfunnsendringer eller reformer så lenge de moralske konvensjonene gjelder. Hvis konvensjonalismen er sann, tar reformatoren feil uansett hvordan samfunnets moralske konvensjoner er og hvor rett reformatoren har i sin samfunnskritikk. Dette fordi samfunnsborgerne handler rett bare hvis de følger de moralske konvensjonene i samfunnet. 


Feldman fører også bevis for at konvensjonalismen ikke står i motstrid til absoluttismen slik Feldman formulerer absoluttismen. Han viser at skjemaet "Ei handling er moralsk rett dersom og berre dersom ho er tillaten av konvensjonane i samfunnet" er forenlig med absoluttismen, og at absoluttismen er sann dersom konvensjonalismen er sann. Hvis vi forutsetter at utsagnet i skjemaet er sant, finnes det en eneste endelig moralsk standard som er sann overalt, og den standarden er utsagnet i seg selv. Absoluttisme er definert som læren om at det finnes en eneste endelig moralsk standard. Hvis Feldmans skjema er sant, er altså absoluttismen sann.

Feldman trekker den slutningen at hvis konvensjonalismen er sann, er konvensjonelle handlinger moralsk rett over alt. Denne slutningen viser også at konvensjonalismen viser seg å være en ekstremt konservativ læresetning. 



### Begrepsrelativisme
Her vil jeg redegjøre for Fred Feldmans tolkning av relativismen som han kaller _begrepsrelativisme_.

Under begrepsrelativismen hevder Feldman at "rett" og "galt" er meningsløse begreper alene. At noe er rett eller galt er alltid et forhold mellom handlinger og samfunn. Man har ikke noe entydig svar på hva som er rett eller galt hvis man ikke har noe å sette "rett" og "galt" i forhold til. Feldman påpeker at om noe er rett, er et forhold mellom en handling og et samfunn. En handling kan være rett i forhold til ett samfunn, og den samme handlingen kan være feil i forhold til et annet samfunn. Ingen handling er ganske enkelt "rett". 

Dersom en person hevder at en handling er moralsk rett, mener Feldman at utsagnet bare er et halvveis utsagn som verken er rett eller galt så lenge personen ikke sier hvilket samfunn han eller hun har i tankene. 

I følge Feldman kan dette rent metafysisk uttrykkes slik: _"Det fint ingen eigenskap "rett". At noko er rett, er eit forhold mellom handlingar og samfunn."_
Og lingvistisk kan det uttrykkes slik: _"Setningar på forma "handling a er moralsk rett" er anten meinigslause eller forkortingar for setningar på forma "handling a er moralsk rett i samfunn S"._

Feldman viser at begrepsrelativismen har som en konsekvens at den umuliggjør moralske konflikter mellom samfunn. Men han viser også at det er ulogisk at det kan være ikke-konflikt mellom samfunn med ulike moralsyn, og gjennomfører derfor et resonnement om ikke-konflikt.

I resonnementet om ikke-konflikt viser feldman at de som støtter enten det metafysiske eller lingvistiske uttrykket over vil måtte hanskes med spørmål om moralsk konflikt mellom samfunn. Feldman påpeker at begrepsrelativismen støter på to andre problem også:

1. Begrepsrelativismen er avhengig av begrepet "samfunn". Dersom begrepet samfunn er uklart eller umulig å definere, vil ikke begrepsrelativismen fungere. 
2. Det følger av begrepsrelativismen at det ikke finnes noen egenskaper som "moralsk rett". Det gjør det vanskelig å forklare hva "rett i samfunn S" kan bety. Dersom egenskapen "rett" ikke finnes, kan vi ikke definere noe som "rett".


### Medfører toleranse relativisme?
Her vil jeg drøfte om toleranse kan medføre relativisme, basert på kapitlet "Relativisme og toleranse" i Feldmans artikkel <referanse>.

Enkelte påstår at relativisme i etikken er den naturlige utviklingen av en opplyst, tolerant holdning til de ulike skikkene i et uensartet samfunn. Det hevdes også at ettersom relativismen er sann, bør vi peøve å være mindre sjåvinistiske. 

Ut fra resonnementene som er vist over, er det klart at meningsrelativismen ikke sier noe om toleranse. 

Det er ikke mulig å trekke den konklusjonen at personlig meningsrelativisme: _"Det er mogleg at det finst handlingar som er slik at éin person meiner at den slags handlingar er moralsk rette, mens ein anna person ikkje meiner at at den slags handlingar er moralsk rette."_ legger til rette for et tolerant samfunn. Heller ikke for sosial meningsrelativisme: _"Det er mogleg at det finst handlingar som er slik at eitt samfunn meiner at den slags handlingar er moralsk rette, mens eit anna samfunn ikkje meiner at den slags handlingar er moralsk rette"_ er det en klar konklusjon at dette fører til toleranse. I følge Feldman har ikke meningsrelativismen noe å fortelle om toleranse. Det er ikke mulig å trekke en slutning ut fra det faktumet at folk i ulike samfunn har ulike moraloppfatninger, til at menneskene bør være tolerante. Etter min mening er det mer sannsynlig at meningsrelativisme kan føre til skuldertrekk og likegyldighet enn til toleranse.

Om konvensjonlismen sier Feldman at den har konsekvenser for toleransen basert på utsagnet: _"Ei handling er moralsk rett dersom og berre dersom ho er tillaten av konvensjonane i samfunnet."_. Men disse konsekvensene åpner ikke for toleranse, nærmere tvert i mot. Utsagnet medfører at en toleransehandling er rett dersom og bare dersom den er rett etter konvensjonene i samfunnet. Det er konvensjonene i samfunnet som er avgjørende for om konvensjonalismen åpner for toleranse, ikke konvensjonalismen i seg selv. Feldman hevder det kan være inkonsistent å hevde både at konvensjonalismen er sann og at toleranse er rett overalt. Etter min mening er konvensjonalismen konserverende, og kan i sin grelleste form føre til sjåvinisme, rasisme, sexisme og andre varianter at intoleranse dersom disse meningene er i samsvar med konvensjonene i samfunnet. I tillegg vil det være vanskelig å reformere et intolerant samfunn basert på konvensjonalismeteorien, som vist under "Reformatorens dilemma".

Begrepsrelativismen fører til en lignende konklusjon. Påstanden om at det er moralsk rett å være tolerant, er i følge begrepsrelativismen ufullstendig. Påstanden er enten meningsløs eller en forkortelse for en påstand av typen "teleranse er rett i samfunn S". Etter begrepsrelativistens grunnsyn finnes det ikke noe som er rett eller galt. Etter min mening kan dette føre til likegyldighet, ettersom det ikke er noe fast norm for "rett" Hvis egenskapen "rett" ikke finnes, kan vi ikke definere noe som "rett". Og da blir det heller ikke noe som er "galt". Jeg mener at det ikke er tolerant å akseptere kjønnslemlestelse av kvinner i visse samfunn  bare fordi en begrepsrelativist ikke kan si om det er "rett" eller "galt", jeg mener at det er likegyldighet å ikke engasjere seg i saker som skader andre personer fysisk og psykisk.


## Konklusjon

I denne oppgaven har jeg redegjort for de forskjellige tolkningene av relativismen Feldman legger frem, og drøftet om toleranse kan medføre relativisme.

Feldman trekker den slutningen at det ikke følger av relativismen at folk bør være mer eller mindre tolerante. Noen former for relativisme har ingenting å fortelle om toleranse, mens andre former for relativisme krever at vi skal være tolerante hvis og bare hvis konvensjonene i samfunnet krever toleranse. Uansett hvordan relativismen forstås, følger det ikke logisk at at vi bør prøve å utvikle en mer tolerant holdning overfor andres moraloppfatninger.

For min del vil jeg gå så langt som til å påstå at konvensjonalismen, litt avhengig av forklaringsmodell, kan føre til sjåvinisme, rasisme, sexisme o.l. (konvensjonalismen) eller likegyldighet (meningsrelativismen og begrepskonvensjonalismen)

Relativisme ser for meg ut til å være enten triviell, selvmotsigende, eller fører til at vi ikke kan kritisere andre samfunn. Ingen av de valgene er nyttige.

## Kilder

Sagdahl, Mathias. 2015. "etikk". I Store Norske Leksikon. Oppsøkt 06. Mai 2016, fra <https://snl.no/etikk>

Smart, John Jamieson Carswell. 2015. Riss av et system for en utilitaristisk etikk. I IFIKK (red). Exphil II. Tekster i etikk. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Kant, Immmanuel. 2015. Grunnlegging til moralens metafysikk. I IFIKK (red). Exphil I. Filosofi- og vitenskapshistorie. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.